Hva er Studiesenteret.no?

dameinatur - freeweb2
Publisert: 10.08.2012
Sist endret: 17.04.2013

 

Et nasjonalt nettverk i Norge
Studiesenteret.no er et nettverk som 1. januar 2013 organiserer 100 kommuner i 16 fylker og 4 høgskoler og flere andre leverandører av tilbud. Nettverket har en sterk vekst og snart vil hver fjerde kommune i Norge delta. Med nettverket legges det en mer finmasket, nasjonal struktur for høgskoleutdanning og livslang læring.
Studiesenteret.no er navet i nettverket. Organisasjonen er finansiert av medlemskommunene, høgskolene og norske myndigheter (siden 2007). En betydelig andel av inntektene kommer fra prosjekter (innovasjon og utvikling).
I 2004 var Studiesenteret.no «nasjonalt fyrtårn» for Norges forskningsråd. Studiesenteret.no ble etablert i 2000. Organisasjonen er offentlig eid og har et ikke-kommersielt formål.

Møter distriktsutfordringen
Norge har et godt utbygd universitetssystem med tunge, statlige institusjoner i alle fylker. Utfordringen nå - i en postindustriell tid - er at universitetssystemet ennå er designet for «industriell» produksjon. 
Dette rammer distriktene spesielt hardt - fordi man ikke har noen struktur for utdanning på universitetsnivå og læring hele livet. Hele finansieringssystemet er også designet for de sentrale institusjonene. Per capita bruker myndighetene «alle» sine ressurser i sentrale områder. Lite investeres i distriktene.
Forskjellen i utdanningsnivået mellom by og land er enorm. Og den øker. Noe av forskjellene kan forklares i nærings- og samfunnsstruktur. Framover blir forskjellen imidlertid mer problematisk, fordi alle distriktsnæringer transformeres til kunnskapsnæringer. Fisk, oppdrett, reiseliv, olje/gass, kraftproduksjon og landbruk er noen slike eksempler. Uten at Distrikts-Norge rustes opp kunnskapsmessig, vil ikke de små samfunnene makte å snu negative trender mht bosetning, næringsutvikling og attraksjonskraft.
Studiesenteret.no adresserer denne utfordringen. Vi skal bidra til å løfte kompetansenivået i distriktene. For våre kommuner er dette en strategi for å utvikle attraktive, bærekraftige og robuste samfunn. For Norge som nasjon handler det om å få nye mennesker inn i høgere utdanning og samlet sett bygge en bredere, nasjonal kunnskapsplattform.

Den gode balansen
Hvordan ser den gode og produktive studiehverdagen ut for voksne - langt unna en universitetsby? Mennesker i jobb? Med familie? Med et sosialt liv å ta vare på?
Det er altså denne studiehverdagen - ute i Distrikts-Norge - vi er dedikert til å gi enkeltmennesker: Inspirerende studiemodeller. Faglig gode studier. Motiverende miljø. Fleksibilitet. En fin balanse mellom fleksibilitet og faste holdepunkter i form av sanntidsorganiserte læringsaktiviteter.
Forskning og erfaring viser at for de aller fleste er det en blanding av ulike læringsformer som gir best resultat. Et studium bør ha stor fleksibilitet. Samtidig bør det ha faste holdepunkter. Det blir litt som å gjøre store sprang - det er faste holdepunkt som gjør det mulig å ta sats og sveve fritt....
Studiesenteret.nos læringsmodeller avhenger av type studier. Men mye er felles. La oss starte med det som gjør at man kan studere mye - asynkront:

  • Alle studier har gode nettressurser. Det betyr at man kan logge seg på studiets hjemmesider 24 timer i døgnet - 7 dager i uka - og få tilgang på lærestoff,  oppgaver, tester eller drøfte med andre studenter og holde dialog med læreren. Mange forelesninger ligger som opptak på disse sidene. 

Så er det en del av studiene som er knyttet til faste tidspunkt (synkrone aktiviteter).

  • Dette kan være forelesninger - der man deltar sammen med alle studenter i kullet. Eller det kan være seminarer - som er organisert slik at man jobber med konkrete oppgaver/case sammen med andre studenter (rundt om i Norge!) og der læreren er med og drøfter/veileder. Forelesninger og seminarer skjer oftest ved at flere studiesenter - og høgskolen - er koblet sammen med lyd og bilde (i HD-kvalitet!). På fastsatte tidspunkt kan det også være organisert mindre kollokviegrupper - ofte da lokalt på studiesenteret. Hensikten med disse aktivitetene, som altså er det man kan kalle faste holdepunkter, er å få til noe svært viktig i all læring, dialogen mellom  studenter og mellom studenter og lærerne. Det er i drøftinger og dialog man bryner egen kunnskap med andre, får raske tilbakemeldinger og kan tilegne seg kunnskap raskere og dypere enn ved bare å «lese stoffet».

I noen studier, f.eks lærerutdanninger, er det behov for fysiske samlinger utenfor studiesenteret - f.eks ved høgskolen. Praksis kan også være en del av studiene.
Undersøkelser viser at gjennomsnittskarakter på gjennomførte studier gjennom vårt nettverk og på de enkelte studiesentra, er like gode og høgere enn på campus. Gjennomføringsgraden mellom studiesentrene og campus er ikke vesentlig forskjellig.

Et bredt og kontinuerlig studieprogram

Da nettverket ble etablert som prosjekt (1996), ble det gjennomført analyser som viste at to forhold måtte være grunnleggende i vår tenkning.

  • Opptaksområdet måtte gjøres nasjonalt
  • Studieprogrammet på hver enkelt node måtte gjøres bredt og kontinuerlig

Opptaksområdet - eller det nedslagsfeltet som man rekrutterer studenter fra - har tradisjonelt vært regionalt forankret i Norge. Det ligger inne i det såkalte regionale mandatet som myndighetene har gitt universitetene. Utfordringen har vært - og er - at regionene, hver for seg, er for tynt befolket til å kunne rekruttere nok studenter til brede, regionale utdanningsprogram. Resultatet er at regionene har fått gode, desentraliserte høgskoletilbud innen noen tunge fag som lærerutdanning og sykepleierutdanning - men få tilbud ut over dette. Studiesenteret.no måtte snu på dette og skape en koordinert og samlet rekruttering over mange regioner (opptaksområde). Dette har man nå klart og studentene til de enkelte studiene rekrutteres fra 16 ulike fylker/regioner i Norge og det såkalte opptaksområdet ligger på ca 300.000 mennesker.
Studiesenteret.no sitt studieprogram skal virke kortsiktig. Gi flest mulig mennesker en unik sjanse til å utvikle seg inn i kunnskapssamfunnet. Dette er opplagt. Det Studiesenteret.no imidlertid fant ut, var at programmene måtte være mer eller mindre kontinuerlige. Etablerer man økonomiutdanninger på bachelornivå, må det gis hvert år for å skape smitteverdi i lokalsamfunnene - mellom de som tar utdanningene og alle de som er i en modningsfase til å satse på kompetanseutvikling. En annen fordel med å gjøre tilbudene kontinuerlige er at man får anledning til å dele klassene, dvs at studieemner deles mellom ulike årskull - noe som er effektivt og skaper kontakt mellom ulike studentgrupper.
I dag gis det ca 100 ulike studietilbud i nettverket. Fra enkeltemner på bachelornivå til bachelorgrader og masteremner.

Teknologistøttet system
Hvilke læringsprosesser skal stimuleres - og hvilke teknologier kan bidra til å drive disse prosessene? Vår filosofi er ikke å starte med «suverene» applikasjoner - men med lærerens gjerning og studentens læring.

  • Teknologier som støtter asynkrone aktiviteter
  • Teknologier som støtter synkrone aktiviteter

Selvsagt skjer det en sammensmelting her. Vi ser f.eks at ulike læringsplattformer, LMS, Learning Management Systems - som inntil nylig var klart asynkront fokusert - øker sin mediarikdom og får elementer av sanntidsstøtte. Vi ser at rimelige teknologier som f.eks Skype stimulerer til «on the fly» organisering av studenter med stor fysisk avstand mellom seg. Og vi ser at sosiale møtesteder som Facebook o.a brukes av studentgrupper (ofte som erstatning for LMS-systemene), fordi disse er sydd rundt deres «totale liv». Men grovt sett gjør vi et skille mellom det asynkrone og det synkrone.
Et sentralt element i vår utvikling er å gjenskape noe av det beste med nær og fysisk kontakt mellom studenter og mellom studenter og lærere. Det impulsive. Den direkte dialogen. De raske vendingene. Det å se godt. Høre godt. Den gode interaktiviteten. Dette får man ofte på et campus, i f.eks seminarene. Så dette gjenskaper vi i våre modeller. Mens det på forelesninger kan delta flere hundre - brytes gruppene ned i seminar til en håndfull. Dette sikrer at «alle» er med. Så setter vi disse sammen i rom med HD-video, store skjermer (støysvake), uten hodetelefoner og ledningssurr. All bevegelse er ubunden, naturlig. Likevel er kommunikasjonen mellom stedene/nodene virtuell. Men kvaliteten er perfekt. Erfaringer viser at vår tese holder mål: Det blir interaktivitet med høy kvalitet. En del av aktiviteten er også 100% fysisk organiserte kollokviegrupper på hvert enkelt studiesenter. Og endelig er det sanntidsorienterte og fysiske nærværet i et sosialt læringsmiljø en viktig dimensjon («kaffe i pausene er god pedagogikk!»).
Nettverket består i dag av et åpent bredbåndsnett med kapasitet fra 10 Mbps mellom nodene. Dette er en minimum av det som er nødvendig for å få til HD-videobaserte aktiviteter samtidig som nettet belastes med individuell studentaktivitet. Sentralt i nettet står det MCU-enheter (for flerpartsvideo) og opptaksenheter. Løsningene som er valgt på video er ikke proprietære og følger internasjonale standarder. All nettrafikk fra de ulike studiesentrene skjer direkte fra hver node (ikke sentraliserte løsninger). Som følge av nettverkets natur, er det ingen sentralstyring av de applikasjoner som høgskolene bruker. Her er det åpent for å bruke ulike LMS-system og applikasjoner fra studie til studie. Satsingen på mest mulig åpne standarder og adgang til fritt å bruke applikasjoner, anser vi som en suksessfaktor i nettverket. De gir også fart i utvikling av nye løsninger - basert på høgskolenes og den enkelte lærers initiativ.

Nettverkets kraft
Å etablere et funksjonelt system - for bredt sammensatte og kontinuerlige universitetsprogram i distriktene er krevende - langt ut over de teknologiske og pedagogiske utfordringene.
Først og fremst handler det om organisatoriske grep. Noe som igjen definerer vårt hovedfokus i utviklingen av nettverket: Kraften rettes mot miljøer og enkeltmennesker som jobber med utvikling i sin kommune og sine lokalsamfunn. Eller høgskoler og universitet som vil jobbe for å utvikle regioner og enkeltmennesker - og som har lærere og kollegium som «elsker» en slik utfordring. Det er summen av disse kreftene som kan bevege alle som medvirker i nettverket fram til sine mål.
Nettverket karakteriseres av en «åpen kildekode» tenkning. Barrierene for å styrke utdanning og utvikling i distriktene skal bygges ned - ikke opp. Derfor har vi ikke et eget LMS-system - alle universitet får bruke sitt eget. Derfor kan hver kommune bygge sine studiesentra der forutsetningene er best og ikke etter bestemte designkrav. Derfor er det åpne IKT-standarder over hele linja. Derfor er det ingen «megling» mellom tilbyder og etterspørrer - men åpenhet på kryss og tvers.
Derfor har vi mer fokus på å bygge relasjoner og samarbeid - enn på applikasjoner,  IKT-systemer og kontrollsystemer som holder tilbydere og etterspørrere fra hverandre.
 

Tips en venn Skriv ut